Noen ganger må jeg klype meg i armen bare fordi jeg har vennene mine innen rekkevidde igjen. Jeg glemmer det nemlig noen ganger, etter et år med savn og skyhøye internasjonale telefonpriser. Det er noe så befriende ved å kunne sende uviktige meldinger til alle døgnets tider, eller ved å kunne ringe bare fordi man vil høre noens stemme.

Det er også ren luksus å kunne rusle rundt og drikke kaffe med barndomsvenner, studievenner og radiovenner her i Oslo. (Jeg savner selvfølgelig Paris-vennene mine også, da, og jeg gleder meg til å se dem igjen når jeg drar tilbake på besøk!) Denne byen er dessuten kompakt nok til at man rett som det er treffer kjente på gata – slike tilfeldigheter er noe av det beste som finnes, synes jeg! Da legges gjerne enda flere kaffeplaner, og så fortsetter den glade sosialiseringen.

Her kommer en liten kaffe-kavalkade. Hver kopp og hvert sted er jo forskjellig! Fra svart kaffe på et sjarmskranglete sted med respatexbord og plastplanter, servert i krus med katt og skår…

…via kaffe med melk i og hjemmebakt sjokoladekake ved siden av på Serieteket…

…videre til sterk espresso på et nyåpnet sted som serverte mørke sjokoladeruter til (bonus!)…

…over til iskaffe i pappkrus på en benk i sola…

…til espresso og vaniljelinse (pensjonistvibber deluxe!) på et bakeri med roser på bordene.

Kaffe i alle varianter, drukket i selskap med fine folk, er en av mine største hverdagsgleder!

Forleden var jeg dessuten på et skikkelig koselig sted under buegangene ved domkirka…

…og der drakk jeg americano og spiste sitronterte. Den var så god!

På Café Bacchus er det alltid lurt å ta en ekstra titt på innredningen.

Jeg sier ja, takk til månelamper, grove trebjelker, store vinduer og vindeltrapp!

Herlige Ina var min borddame i denne sammenhengen. Hun var blid og fargerik som alltid, og hadde dessuten en demonstrativ gris på innsiden av jakka.

Selv endte jeg opp med to katter på jakkeslaget! Den gavmilde frøkna kjøpte dem til meg!

Et kjærlig par med puser er perfekt kåpepynt for en katteelsker som meg. Takk igjen, snille Ina!

Noen ganger finner man forresten kjærlighet i bunnen av kaffekoppen også.

Med denne lille oden til kaffe og vennskap ønsker jeg alle en fortsatt fin uke!

Hvordan vil du helst ha kaffen din?

– – – – –

In other words: Sometimes I have to pinch my arm just because my friends are within reach again. I know, that’s perfectly normal, but after a year of missing them and not being able to text and phone them whenever I want because of frightening international phone fees, it’s really quite a bonus! Sending whimsical, unimportant texts any time of day, phoning just because you want to hear someone’s voice… It’s not a given, and now I make sure to appreciate it all. (Hey, I do miss my Paris friends as well, and I’m coming back to visit!) I love meeting my companions over coffee around Oslo, and this city is compact enough that you sometimes bump into your friends on the street, which tends to lead to even more coffee dates… This is a collection of coffee cups, large and small, black and with milk, with and without something on the side, from paper cups and cracked mugs and cute espresso cups. Having coffee in the company of a dear friend is one of my biggest little joys in life (if that even makes sense?) – it’s such an everyday luxury. Here are also some photos from a very pretty café in Oslo, with a spiral staircase I always admire. Here I met Ina, and she gave me a lovely broche with a pair of cats! Those felines now follow me everywhere on my pink coat, and they’re so adorable with their entangled tails. I love cats, and I love coffee. Sometimes I even find a heart at the bottom of my cup. How do you take your coffee?