Antitext

Postet den av

CIMG3835

CIMG1846

CIMG4753

CIMG4541

CIMG1534

Jeg ville skrive en liten tekst om kjæresten min, men jeg fikk det ikke til.

Jeg er allergisk mot kliss og klisjéer. Jeg er ingen romantiker, liksom, og jeg tror vel ikke egentlig på sånn klassisk, evigvarende film-kjærlighet. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg er jo oppfostret på drømmer og fortellinger og «lykkelig i alle sine dager», slik som alle andre heldige barn. Jeg har bare ikke noe behov for, eller noen sterk tro på, alt snakket om Den store kjærligheten. Jeg synes jakten på en livsledsager virker overdrevet og unødvendig, som den individualisten jeg er.

Skjønner du, eller? Haha, dette skulle egentlig handle om kjæresten min… Jeg ville altså skrive litt om ham, men jeg klarte det ikke.

Jeg ville forklare at han får meg til å føle meg spesiell. At han er oppmerksom og ærlig, at jeg slipper å lure på hva han tenker, fordi han gjerne sier det til meg. At jeg vet at jeg kan stole på ham, uten noen gang å ha måttet spørre.

Jeg ville prøve å beskrive personligheten hans, selv om sånt alltid er vanskelig, ved å bruke ord som mangefasettert, intelligent og forståelsesfull. Jeg ville si at han har innsikt og humor – at han får meg til å le, selv når jeg tror at ikke har lyst til det.

Jeg ville fortelle at jeg skulle ønske han var her. At jeg vil holde ham i hånda, kysse ham og legge hodet på skulderen hans når vi sitter på et tog eller en buss eller en benk. At jeg tenker på ham når vi ikke er sammen, noen ganger så mye at jeg nesten blir sint på meg selv. At jeg blir så grunnleggende glad av å være der hvor han er.

Jeg ville nevne at han er mer kompatibel med meg enn noen annen person jeg har truffet. At vi utfyller hverandre, at han tilfører meg noe – noe viktig og verdifullt. Samtidig som han utfordrer meg og stiller krav til meg, fordi han vet at jeg er bra. Han inspirerer meg til å bli bedre.

Jeg ville fortelle, uten å bli for privat, at han sier og skriver ting til meg som gjør meg varm av glede. At han er omtenksom og oppfinnsom, og at han overrasker meg til stadighet. At jeg verdsetter opplevelsene og minnene vi deler, og at jeg alltid ser frem til neste gang vi skal ut på eventyr sammen.

Jeg ville understreke jeg ikke tar ham for gitt. At jeg setter enorm pris på hvordan han forholder seg til avstanden mellom oss for øyeblikket. At jeg ikke vet hva jeg har gjort for å fortjene ham, men at jeg akter å fortsette med det. At jeg er stolt av ham og av oss.

Jeg ville si, på en måte som var enkel og underfundig, at jeg savner ham litt mer enn vanlig for tida.

Jeg ville skrive en liten tekst om kjæresten min, men jeg fikk det ikke til.

– – – – – –

In other words:

I wanted to write a little text about my boyfriend, but I couldn’t.

I’m allergic to the cutesy stuff and the clichés. I’m just not a romantic, I guess, and I don’t really believe in the classic, never-ending, fairy tale love. I’m not sure why, as I grew up among dreams and stories and happily ever afters, like all the other lucky children. I just don’t relate to, or have any need for, all the fuss about The One. To me, the search for a life partner seems overrated and unnecessary. I am an individualist.

See? Haha, this was supposed to be about my boyfriend. I wanted to write a little about him, but I failed.

I wanted to explain that he makes me feel special. That he is attentive and honest, that I don’t have to wonder what he’s thinking, because he is likely to tell me. That I know I can trust him, without ever having had to ask.

I wanted to make an attempt at describing his personality by using words like multifaceted, intelligent and understanding. I wanted to say that he is insightful and humorous – that he makes me laugh even when I think I don’t want to.

I wanted to express that I wish he was here. That I want to hold his hand, kiss him and rest my head on his shoulder while sitting on a train or a bus or a bench. That I think about him when we’re not together, sometimes to such an extent that I almost become angry with myself. That it makes me fundamentally happy to be where he is.

I wanted to mention that he is more compatible with me than anyone else I’ve ever met. That we exchange things, that he adds something to my life – something valuable and important. At the same time he challenges me, because he knows what I am capable of. He inspires me to become better.

I wanted to tell ye, in a not too private manner, that he says and writes things to me which make me all warm with joy. That he is compassionate and inventive, that he still surprises me. That I cherish the experiences and memories we share, and that I am always looking forward to our next adventure.

I wanted to underline that I don’t take him for granted. That I am so thankful for how he handles the distance which separates us at the moment. That I don’t know what I’ve done to deserve him, but that I intend to keep doing it. That I’m proud of him, and of us.

I wanted to say, in a simple and subtle way, that I miss him a tad more than usual these days.

I wanted to write a little text about my boyfriend, but I couldn’t.

38 tanker på “Antitext”

  5. Fin tekst! og heldig du er som har en så flott kjæreste! Det er en sånn person jeg savner i livet…en som passer perfekt til meg, og som man vil være sammen med mer enn noe annet i verden!!

    Liker

    Svar

  6. Du klarte det, på din helt egne måte!!! Jeg er også skikkelig individualist (så mye at jeg IKKE vil inn i forsvaret pga det!), men allikevel er jeg litt .. klissete av meg, på min helt egen måte. Ikke roser og sånt, men en synge-spillende gutt er søtt!

    Liker

    Svar

  8. Du fick det «ikke till». Jag tror knappast att det gàr att fà en bättre kärleksförklaring. Vissa har tur! :-)

    Liker

    Svar

  13. åh det dér altså. du må være verdens fineste kjæreste:)
    forresten må jeg si at teksten din på Oh Chérie om fransk frokostblanding gjorde dagen min et aldri så lite hakk bedre. du ordlegger deg helt fantastisk!

    Liker

    Svar

  14. Det klarte du helt fint! Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om hvordan du har det med ham, i meg selv og Beint. Det er en veldig fin kjærlighet når man får fri fra jakten og spillet og det der liksom STORE, så fint å heller ha det bra i litt sånn i det små. Jeg kaller det den lille kjærligheten, og den er større og viktigere enn den store. Hurra for den, og at avstanden mellom dere ikke skal vare for alltid!

    Liker

    Svar

  16. Og der kom teksten du hadde varslet, ja… Så vakkert! Du er sannelig en poet du, selv om det strengt tatt er prosa. Poetisk prosa! Og det høres ut som du virkelig har funnet en flott mann, som passer akkurat til deg. Det er ikke noen selvfølge! :)

    Liker

    Svar

  17. unnskyld meg for å skrive på fransk, ville jeg bli forstått. : – allez au devant, et soyez à l»égal ! ….vous parlez de ce qui marche en avant et qui doit etre tissé ..vous avez ouvert pour lui le livre des mérites..parce que vous lui offrez la parole, par votre parole d»amour. Et que vous l»avez très bien dit!!

    Liker

    Svar

  23. Synne, du er skikkelig herlig! Det her var en nydelig tekst! Og jeg ble skikkelig, skikklig glad på dine vegne! På deg og Jonas, og det flotte dere har sammen

    Liker

    Svar

  24. Tilbaketråkk: Bicycles, you say? | Et dryss kanel

  28. Jeg syns det var en koselig tekst om kjæresten din jeg ! hehe.. jeg er håpløs romantiker, men jeg tror også at jeg har truffet drømmenprinsen, og slik det ser ut for meg, så har du mer enn hva mange andre har. Og det er jo en god ting. Jeg likte ikke-teksten din:)

    Ha en god påske! :D

    Liker

    Svar

    • Jeg har så mye, og er så heldig, og det er jeg veldig klar over og glad for. Så får man bare prøve å sette ord på tingene som best man kan. Takk, så fint! God påske til deg også!

      Liker

      Svar

Thanks for your thoughts - I love hearing from you!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..