Min gode venn Dag Robert kom på visitt forrige helg. Det så slik ut.

Det hadde regnet en stund, men det klarnet opp da jeg fikk besøk. Hyggelig å ha været på sin side!

Jeg fikk et glass peanøttsmør (jeg har ikke funnet den grove typen her!) og en pose boller (LYKKE!) som «betaling» for kost og losji, og hadde pyntet stueveggen til ære for besøket.

Husk at du kan vinne et slikt bokstavbanner ved å delta i konkurransen min! Klikk her!

Den første kvelden var Valentine’s Day. Vi gikk ut for å spise crêpes, og alle trodde vi var kjærester. Jeg burde jo ha tenkt meg at denne romansebyen gjorde mye ut av anledningen: Det var teddybjørner og hjerter og spesialtilbud overalt, og mange serveringssteder hadde strødd roseblader ute!

Vi gikk inn og valgte bordet under ballongen, og spiste gode pannekaker i rustikke omgivelser.

Vi tok det rolig, ettersom det var torsdag, og ettersom byen var full av par som klinte på gatehjørnene. Det hadde hverken Dag Robert eller jeg behov for å se på, så vi tilbragte resten av kvelden i leiligheten min, og oppdaterte hverandre på alt som har skjedd siden september!

Dag Robert hadde besøkt Paris en gang før, så vi kunne fokusere på andre ting enn de klassiske turistattrakjonene. Praktisk! Det er et privilegium å kunne gi folk et mer personlig innblikk i Paris!

På fredag sto vi opp og var klare til dyst. Vi gikk masse. I smale gater med buer og bakgårder.

Vi snublet innom et gammelt kirkelokale hvor det var teppeutstilling (!).

Vi gikk til fjerde arrondissement , hvor Centre Pompidou ligger, for der er det Dali-utstilling nå. I dette området er det alltid mye kunst på veggene, både inne i galleriene og ute i gatebildet!

Vi satte oss ned på bakken og spiste bollelunsj idet vårsola tittet frem.

Vi tok klassiske turistbilder i toppen av museet. Jeg var trøtt, men blid.

Vi sto en time i kø, og det var det verdt, for Salvador Dali var en jo produktiv og uforutsigbar fyr! Utstillingen var stor og variert, med tegninger, malerier, skulplturer, fotografier og videoer.

De berømte smeltede klokkene! Et høydepunkt!

Andre små og store malerier fulle av surrelistisk symbolikk og sterke farger:

Forstyrrende, festlig og inspirerende! I tillegg fikk vi æren av å stige inn i Mae West-installasjonen.

Sofaen var veldig ubehagelig å sitte på, men ellers liker jeg denne leiligheten, haha.

Takk for titten, din geniale galning.

Da det ble fredagskveld, gikk vi på kino. Dag Robert og jeg ser mye film sammen, nemlig. Vi så Seven Psychopats (som jeg hadde gledet meg til i flere år, og som jeg elsket!) i Bercy Village.

Lørdag formiddag var vi på bybefaring igjen!

Jeg viste frem noen av mine favorittgater.

Denne fyren hadde vært ute kvelden før.

Vi spiste supergod pai på et supersøtt sted, La Maison des Tartes. Her er det atten sitteplasser på åtte kvadratmeter, og det er bjelker og planter i taket, og menyen er full av fristelser.

Her jobber det én person, en liten og sjenert dame som lager alt selv, og som ikke engang har kassaapparat – hun regner sammen med kalkulator, skriver regningen for hånd og oppbevarer pengene i en liten plastbeholder. Det er nesten ikke til å tro at slike steder finnes fortsatt.

Jeg spiste matpai først (tomat, squash og spinat!) og dessertpai etterpå (pære og sjokolaaaaade).

Nam! Jeg har tenkt meg tilbake snart – får mest lyst til å smake meg gjennom hele sortimentet!

Med pai la vi grunnlaget for en god kveld. Vi feiret lørdagen ved å kjøpe øl på veien hjem.

Så gikk vi ut i Oberkampf-området, hvor det ligger mange hyggelige barer, og hvor jeg ikke tok et eneste bilde. Vi kom nemlig i snakk med mange blide folk, og de var nysgjerrige på Norge, og vi drakk vin, og Dag Robert sølte på bordet, og til slutt tok vi siste metro hjem og ramlet i seng.

På søndag spiste vi stor kosefrokost, og så satte Dag Robert kursen mot flyplassen.

Igjen, min venn: Tusen takk for besøket!

– – –

In other words: Last weekend my friend Dag Robert came to visit me. I wrote «Welcome» on my wall – don’t forget that if you want the chance to win a letter banner, you can join my contest here! He had been to Paris once before, so we could skip some of the typical tourist attractions.It is always fun to give people a more personal look at this city! The first day was Valentine’s Day, and when we went out for crêpes, everyone thought we were a couple.I should have know that this romantic city would make a big fuss – there were hearts and teddy bears and lovers’ specials everywhere, and lots of restaurants had sprinkled rose leaves everywhere! We ate our pancakes in a cute and rustic place, and as there were couples making out on every corner, we went back to the apartment and spent the evening updating each other. The next day we were ready to spend the entire day in the city. We walked along the narrow streets and had a good look at pretty gardens, and we found an old church with a carpet exhibition (!) in it. We were headed for another expo: The Salvador Dali exhibition at the Centre Pompidou. We had lunch on the ground outside the museum and had a look on the street art in the area. Then we took classic photos on the top floor and waited an hour in line. It was worth the wait, as Dali was such a productive and interesting artist! The exhibition was large and varied, with drawings, paintings, sculptures, photographs and videos. I loved seeing the famous melted clocks! We could also be part of the Mae West installation. The sofa was very uncomfortable, but otherwise I liked the apartment! When the evening came, we went to the cinema in Bercy Village. We watched Seven Psychopats, which I had been looking forward to for years, and which I loved. The next day we went out walking again, to explore some of my favourite areas. A statue had a new hat to show for his adventures the night before! We ate delicious pies at La Maison des tartes, a teeny tiny place with eighteen seats in eight square metres. A little lady is the sole employee and makes everything herself, and she doesn’t even have a cash registry – she uses a calculator, writes out the cheque by hand and keeps the money in a plastic container. I can’t believe places like this still exist! I had a savoury & sweet combination; a vegetable pie and then a pear and chocolate dessert pie. Yum! I want to go back and taste everything! After this lovely meal we went back to mine and had some beers, after which we went out in the Oberkampf area. I didn’t take a single photo, as we were too busy chatting with friendly Frenchmen and drinking wine and spilling on the table. We took the last metro home and collapsed onto my bed. The next day Dag Robert flew home. Thanks again for visiting!