En liten parentes, bare. Faren min har nemlig bursdag i dag, og det er ikke snakk om hvilket som helst tall: Han fyller seksti! Jubileum! Hurra!

Det er alltid kjedelig å være utenlands på slike dager, og jeg har gått glipp av flere allerede – kjæresten min hadde busdag i oktober, for eksempel, og Mor og en bestevenninne i desember. I dag kjenner jeg det riktignok ekstra godt, fordi det er snakk om et rundt tall. Min far er dessuten en helt spesiell fyr med et utall positive egenskaper, som jeg er latterlig glad i og skikkelig stolt av, og som inspirerer meg hele tida. Jeg skulle så gjerne gitt ham en klem i forbindelse med det store jubileet, og gjort stas på ham med kake og krone, men det får vente til neste gang vi sees. For øyeblikket er han ikke engang hjemme, han er i Tyrkia og spiller golf, så jeg vet at forholdene ligger til rette for en fin dag!

Jeg nøyer meg med et bokstavbytte og en elektronisk hilsen (postkortet ligger i Norge og venter).

Kjære Far: Gratulerer med dagen.

– – – – – –

In other words: This is just a little note to congratulate my father, as today is his birthday, and he turns sixty! It’s not the first time I miss a birthday living abroad (for example, I missed those of my boyfriend, my mother and one of my best friends before Christmas), but today I feel it more strongly. Probably because it’s a jubilee, a milestone, and also because my father is a great person whom I love and admire so much. I wish I could give him a huge hug today, and maybe even a cake and a crown, but I know that he’s probably having a great time playing golf in Turkey. Here’s a little electronic greeting all the same, and the birthday card is waiting for him when he returns to Norway. I’ve changed the words on my wall, now they say «Father’s the best». It’s the truth. Happy birthday to him!