Har jeg nevnt at jeg har fri fra skolen hver onsdag, eller? Maken til luksus!

Jeg bruker gjerne dagen på en masse fine småting; på å skrive en artikkel, lese tegneserier, drikke te, se to episoder av en festlig serie, høre på musikk, møte venner og drikke kaffe på en kafé vi ikke har besøkt før… Det er så godt med noen slike rolige pusledager innimellom, særlig midt i uka!

Dessuten pleier jeg å rydde litt, både fysisk og virtuelt. Nå har jeg blant annet ordnet opp litt i kategori-kartoteket mitt her på bloggen, og så fant ut at et innlegg jeg trodde var blitt publisert for lengst, faktisk hadde havnet langt ned i lista med utkast. At det går an, haha. Dere, da tar vi en tur tilbake til oktober for å gå på utstillingsåpning! Rett skal være rett!

En klassekamerat av meg er fotograf og hadde billetter til åpningen av kunstfestivalen Slick. Jeg fikk bli med! Jeg visste ikke hva jeg skulle ha på meg, så jeg sendte en tanke til Coco Chanel og valgte Den lille sorte. Folk rundt oss gikk i alt fra festkjoler til helt ordinære hverdagsklær – og så var det enkelte kunsterjeler, sånne folk som helt tydelig lever for å uttrykke seg, også gjennom fremtoningen sin. Seksti år gamle damer med neongul drakt og grønt hår, for eksempel. Jeg turte ikke ta bilde av henne, men hun personifiserte liksom den eksentriske kunstneren i Paris-eksil!

Vi tar en titt på selve kunsten, da. Utvalget føltes litt som det pleier å gjøre på Høstutstillingen i Oslo! Den rakk jeg ikke få med meg i år, så det føltes bra å få en lignende opplevelse her. Utstillingen besto altså av både installasjoner, skulpturer, foto, malerier, trykk… Omtrent alt, egentlig. Fra gulv til tak. Ungdommelig, uforutsigbar, energisk samtidskunst. Alltid interessant, synes jeg!

Dette verket var blant dem som gjorde størst inntrykk. Det var plassert midt på gulvet, og mange ble stående lenge for å studere det. Det var noe forstyrrende ved disse figurene, som ser ut og «oppfører seg» som barn, men som er helt og holdent dekket av fjær. Så sært!

Dette bildet er selvfølgelig basert på Hitckcock-klassikeren Rear Window. Herlig!

Denne fyren ga meg Star Wars-assosiasjoner! Hey, Chewie!

En av kunstnerne hadde laget knøttsmå figurer (i slekt med disse, som jeg har så fryktelig lyst til å treffe på en dag). Denne fyrstikken er i naturlig størrelse, og størrelsen på mannen er deretter!

Dette maleriet ble jeg ekstra begeistret for. Tror det har med den nydelige fargen på vannet å gjøre, og med de mange detaljene jeg kunne bruke lang tid på å oppdage. Dessuten gir det meg sjørøver-assosiasjoner! Yay!

Utstillingen var på Le Garage, et bortgjemt og stilig sted med industrielt preg. Rød løper og mye folk.

Jeg er glad i slike rustikke, rufsete omgivelser – særlig når de er lyssatt på denne måten!

Jeg fikk forresten et nett med retro-motiv, som jeg har brukt flittig siden.

Det ble en interessant og ispirerende høstkveld!

– – – –

In other words: Have I mentioned that I have no lectures on Wednesdays? It is such a luxury! I usually spend these days doing all kinds of cozy things. Writing, reading, listening to music, exploring new cafés… Also, I take the opportunity to tidy up a bit, both physically and virtually. Today I found these photos from a vernissage I attended a month ago, which had gotten lost in my list of drafts. We’ll have a look at them now! A friend of mine is a photographer, and he was given to tickets to the launch of an art exhibition, and invited me to go with him. There were all kinds of art (sculptures, installations, photos, paintings, prints…). Contemporary, colourful, unpredictable art. I like it! Some of my favourite works were the circle of feather-clad, childlike figures (very curious and slightly disturbing!), a painting which was clearly based on the Hitchcock film Rear Window, a furry thing which made me think of Chewie in Star Wars, some teeny tiny people, and another painting which gave me a piratey feeling. Also, I really liked the industrial venue and the goodie bag I got. I was an inspiring autumn evening!